- Treningsmotivasjonen er på topp fremover!

Det er midten av august, og rektor Hege Myhre er i full gang med å forberede skolestart ved Kongsberg International School, noe hun gleder seg veldig til. I tillegg til administrativt arbeid, underviser Hege i dans, og det var under en folkedans-økt med utvekslingselever fra India at hun var så uheldig å skade kneet for litt over ett år siden.

hege som holder en hund som står på to ben. vakkert naturlandskap i bakgrunnen. foto.

"Jeg ble altså utfordret til å gjøre et hallingkast, noe som kort fortalt endte med at jeg røk både korsbånd og leddbånd. Jeg kan le av det nå, men det gjorde fryktelig vondt, forklarer Hege, før hun mer alvorstynget legger til: "Faktisk så vondt at jeg ikke klarte å skrike eller gråte med en gang."

Det bar rett til Kongsberg Sykehus, og beskjeden Hege fikk der var nedslående. Legene frarådet operasjon, det var ikke sikkert det ville bli vellykket, og Hege fikk beskjed om at hun nok måtte nøye seg med et mindre aktivt liv enn hun tidligere hadde vært vant til.

"Det var bare ikke aktuelt. Det betyr enormt mye for meg å være i aktivitet. Jeg jobber med mennesker, noe jeg elsker, men det er til tider veldig krevende, og jeg henter mye energi fra å være ute i skogen og røre på meg. Tanken på ikke å kunne få utfolde meg slik jeg ønsket, klarte jeg ikke å slå meg til ro med," forteller Hege.

Mannen til Hege er kirurg på Drammen Sykehus, og forhørte seg rundt i fagmiljøet om hva Hege burde foreta seg, hvem hun burde oppsøke. Anbefalingen var klar, hun burde oppsøke dr Arne Kristian Aune på Aleris. Som sagt, så gjort.

"Jeg fikk et svært godt inntrykk av kirurgen, han var veldig proff, og jeg skjønte fort at dette var en som virkelig visste hva han drev med. Særlig satte jeg pris på ærligheten hans. Han sa rett ut at jeg kom til å ha det vondt i tiden etter operasjonen, og at jeg måtte belage meg på å bruke mye tid og krefter på opptrening hos fysioterapeut. Jeg var derfor svært godt forberedt, og det er jeg takknemlig for, jeg har brukt veldig mye tid på trening både alene og sammen med fysioterapeuten min det siste året," innrømmer Hege.

Rett etter operasjonen kjøpte Hege og mannen både fjellhytte og hund. Egentlig hadde de snakket om å vente til de ble litt eldre og hadde mer fritid, men etter å ha blitt skadet fikk Hege en slags a-ha-opplevelse, og syntes ikke de trengte å vente lenger.

"Det er slettes ingen garantier for at vi er friske og raske 10 år frem i tid. Så da bestemte vi oss for at det egentlig passet bra nå. Jeg var jo sykemeldt en stund og hadde lavt fysisk tempo i begynnelsen, men det passet perfekt med valpen i starten. Så vi fikk noe veldig fint ut av dette, " sier Hege optimistisk, og forteller om en aktiv sommerferie:

"I forrige uke hadde jeg fem dager fri i Valdres og fikk med meg to korte joggeturer på fjellsti, en sykkeltur på stølsveier, en middels fjelltur på relativt «flatt» snaufjell og tre herlige, lange og krevende toppturer, inkludert friklatring på et par hundre høydemeter. Jeg er både tyngre, stivere og langt mer utrent enn før- men; det viktigste for meg, jeg har absolutt fått igjen et funksjonsnivå som gir glede med friluftsliv, og treningsmotivasjonen er på topp fremover," sier hun entusiastisk.

"Jeg er så glad for at jeg ikke slo meg til ro med den første beskjeden jeg fikk på sykehuset, og at jeg endte opp med operasjon. Det gikk jo så bra! Jeg skal faktisk i gang å undervise i dans igjen om to uker," avslutter den sprudlende rektoren, men er rask med å legge til at det nok ikke blir noen nye hallingkast med det første.