Bomskudd mot Aleris

Publisert i BT, 30. oktober 2023

Av: Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris

På bakgrunn av et lite utvalg enkeltannonser hevder Nicolas M. F. Øyane og Kirsti Malterud i BT 28. oktober at vi i Aleris bidrar til sykeliggjøring, til overforbruk av helsetjenester og til at vanlige folk blir for kravstore i møte med den offentlige helsetjenesten.

Vi mener skribentene her undervurderer folk og bommer på målet. For hva er det egentlig som driver behovet for private helsetjenester?

Det er riktig at enkelte plager og sykdommer ikke krever behandling. Vår opplevelse er imidlertid at folk – som betaler for helsetjenester – svært sjelden oppsøker oss med mindre de har et reelt behov – selv om de skulle se en eller flere av våre annonser. Det de derimot er svært opptatt av, er å få hjelp når de trenger det, innen rimelig tid – og å bli tatt på alvor.

Når folk, som slett ikke har for vane å fly dørene ned hos fastlegen, opplever at det tar for lang tid å få hjelp, eller de møter rekordlange ventetider for konsultasjon hos spesialist, er det verdens beste markedsføring for private aktører som oss i Aleris.

Det er også det som bidrar til en utvikling mot en todelt helsetjeneste, ikke vår eksistens. Folk er ikke så opptatt av hvem som leverer helsetjenesten. Det som er viktig for dem, er at den er av høy kvalitet – og at de får den innen rimelig tid, slik at de kan ta vare på helsen sin.

Når det tar tid å få time hos allmennlege, på grunn av det legene selv beskriver som fastlegekrise, og det er ventetider opp mot to år i de offentlige sykehusene, er det verken private helseaktører som Aleris eller kravstore pasienter som er problemet. Problemet er hvordan vi evner å bruke fellesskapets midler og våre samlede helseressurser slik at folk får god helsehjelp når de trenger det.

Det er tatt grep fra myndighetshold for å avlaste hardt pressede fastleger. Det er bra, men legene er tydelig på at vi ikke er i mål. Gjennomgangstonen er at de ønsker mer tid til å gjøre det de har utdannet seg til: å hjelpe pasienter.

Her burde vi også kunne se på løsninger hvor private som Aleris kunne avlastet hardt pressede leger, både med driften av fastlegesenteret og med pasientbehandlingen når pågangen er for stor.

Våre fagpersoner kunne for eksempel svart på innledende spørsmål fra pasienter, som både ville ha hjulpet bekymrede pasienter og avlastet fastlegen gjennom å vurdere medisinsk hastegrad.

Så langt er det lite forsøkt i Kommune-Norge i dag, men med et skifte fra rødt til blått styre i mange kommuner burde det være mulig å se på.

Også når det gjelder sykehusene, er det behov for grep. Aleris har i dag offentlige avtaler med alle de fire regionale helseforetakene. Men selv om ventetiden i spesialisthelsetjenesten har vært høy siden pandemien, og fortsetter å stige, har flere av de offentlige sykehusene tatt de politiske signalene og bruker oss nå vesentlig mindre enn tidligere.

Dette hadde jo vært fornuftig dersom det ikke var et pasientbehov der ute eller det var dyrere å bruke private til å levere tjenestene. Realiteten er det motsatte.

Vi har finslipt driften vår gjennom mange år, som gjør at vi kan levere mange tjenester til en betydelig lavere kostnad enn de offentlige sykehusene.

Nasjonale kvalitetsregistre viser dessuten at vi i Aleris leverer tjenester av svært høy kvalitet, på høyde med universitetssykehusene.

I Aleris mener vi at det er svært viktig at vi har en sterk offentlig helsetjeneste i Norge. Vi ønsker å være en ekstra ressurs ved behov – og et supplement, være seg for fastlegene eller sykehusene.

Vi er ikke et øyeblikk i tvil om at artikkelforfatterne har et stort engasjement for pasientene og for folkehelsen. Men fremfor å bli provosert av enkeltord vi bruker i sosiale medier, og undervurdere folks evne til selv å vurdere om de har behov for helsehjelp eller ei, burde de rette haglen mot rett mål.

Det må grunnleggende endringer til i måten vi drifter helsetjenestene på – og samarbeider på – for at vi også i fremtiden skal kunne ha en god og bærekraftig helsetjeneste.