Økende ventetider er en kime til todeling av helsetjenesten

Publisert i Dagens Medisin, 27. juni2023

Av: Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris

FERSKE TALL  fra Helsedirektoratet dokumenterer ytterligere økning i ventetider ved offentlige sykehus. Det er somatiske pasienter som venter lengst. De må nå vente 71 dager i snitt før de får behandlingen de trenger. Hvis vi mener alvor med å komme utviklingen mot en todelt helsetjeneste til livs, må vi få bukt med de rekordlange ventetidene. 

UNDER PANDEMIEN bygde ventelistene seg opp. Sykehusene måtte nedprioritere planlagt aktivitet til fordel for koronasyke pasienter og beredskap. Nå er det nesten ett og et halvt år siden Norge opphevet alle smitteverntiltakene, og sykehusene gikk tilbake i normal drift. Dessverre er det lite normalt med ventetidene. De var høye under og etter pandemien – og har bare fortsatt å stige. Innen somatikken har altså gjennomsnittlig ventetid økt til 71 dager. Målet er 50 dager i snitt, men for de fleste pasienter er gjennomsnittlig ventetid ikke så relevant. Ifølge helsenorge.no er ventetidene for enkelte somatiske inngrep opp mot to år.

HVORFOR GÅR utviklingen feil vei? Det er ingen tvil om at fagfolkene ved de offentlige sykehusene står på hver eneste dag for å behandle flest mulig pasienter, men budsjettene er stadig strammere – og i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene legger heller ikke helseministeren opp til ambisjoner om å redusere ventetidene i overskuelig fremtid. Mens helsemyndighetene i Sverige og Danmark har valgt å samarbeide med private helseaktører som Aleris for å få bukt med ventetidene, har man i Norge valgt å redusere bruken av private. Dette selv om offentlige ventetider stadig øker, og private aktører som oss i Aleris har vist at vi kan gjøre oppgavene rimeligere og med tilsvarende kvalitet. 

DET ER rett og rimelig at de offentlige sykehusene beholder oppgavene selv – om de har kapasitet og levere på sitt sørge for-ansvar. Når det imidlertid ikke er tilfellet – som tallene fra Helsedirektoratet indikerer – kan det være klokt å be om hjelp og benytte den ledige kapasiteten vi private kan tilby. Avtaler med private leverandører skal naturligvis være styrt etter prioriteringene i sykehusene slik at de som har størst behov for hjelp, får det først. Det skal selvfølgelig også stilles like strenge medisinsk-faglige krav til tjenestene, uavhengig av om de er offentlige eller private. 

MANGE ER bekymret for en utvikling mot en todelt helsetjeneste. Denne trenden kan vi sammen snu, hvis de offentlige sykehusene får større mulighet til å bruke privat kapasitet for å redusere ventetidene. For det er få ting som skaper så stor etterspørsel etter rene private helsetjenester som lange, offentlige sykehuskøer!